Dagens vær passer godt til følelsene mine for 1. desember. I dag er det 26 år siden pappaen min døde. Helt uventet og så alt, alt for tidlig... Savnet etter han kommer aldri til å forsvinne. Han er med meg hver eneste dag, men i dag er litt ekstra "hans dag". Lys er tent på graven, og noen tårer felt..
Jeg tok en tur ut på Verdens Ende i dag, og der viste virkelig naturen sin styrke. Jeg kunne lene meg på vinden, så sterkt blåste det. Jeg hadde tenkt å ta flere bilder, men turde rett og slett ikke å utsette kameraet for været lengre enn jeg gjorde. Må nok anskaffe meg et stormtrekk før jeg prøver på noe lignende igjen.